Aftenposten- Nye krav til rederne ligger langt frem i tid

(Written by Stine Barstad, Carl Alfred Dahl, Oeystein Aldridge, Ida De Rosa)

Access the original article

5 February 2013 - Tirsdag skrev Aftenposten at 37 skip med tilknytning til norske rederier og investorer ble vraket på strender i Bangladesh, India og Pakistan i fjor1 – fem av dem i Bangladesh. Miljøorganisasjonene Bellona og NGO Shipbreaking Platform mener det foregår barnearbeid i forbindelse med opphuggingen av skipene, og at sikkerheten til arbeiderne er svært dårlig.

I tillegg mener de at miljøfarlig avfall fra skipene – som asbest og olje – ikke håndteres forsvarlig.

De får langt på vei støtte fra både miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og reder og tidligere president i Rederiforbundet, Elisabeth Grieg.

Aftenposten kan ikke på selvstendig grunnlag knytte de norske skipene direkte til barnearbeid, dårlig håndtering av miljøfarlig avfall eller svak sikkerhet for de ansatte.

Blant de fem norsktilknyttede skipene på strendene i Bangladesh, var oljetankeren Front Rider, som frem til oktober var eid av John Fredriksen-selskapet Frontline. Konsernsjef i Frontline, Jens Martin Jensen, uttalte i tirsdagens utgave av Aftenposten at selskapet ikke kunne ta ansvar for hvor skipet havnet etter at det var solgt.

Lang tid til nytt lovverk

Norges rederiforbund uttalte til Aftenposten at det kan gjøre lite annet enn å oppfordre medlemmene til å opptre ansvarlig før Norge signerer den internasjonale avtalen som stiller krav til miljøvennlig og sikker opphugging av skip, den såkalte Hong Kong-konvensjonen.

Konvensjonen stiller blant annet krav til at skipene som leveres, på forhånd renses for miljøfarlige stoffer som olje. Men regelverket er flere år unna, ifølge Solhjell.

Det er et omfattende arbeid som må gjøres med nasjonal lovgivning og regelverk, men Norge er helt i sluttfasen av dette, og vårt mål er at vi ratifiserer avtalen innen sommeren 2013. Gjør vi det, blir vi det første landet i verden, sier Solhjell.

Konvensjonen trer imidlertid ikke i kraft før minst 15 stater som representerer minst 40 prosent av tonnasjen i verden har ratifisert avtalen.

Kritikkverdig

Dessverre kan det dreie seg om mange år. Nettopp derfor er det så viktig at norske rederier allerede nå viser et betydelig ansvar og begynner å opptre i tråd med det konvensjonen, sier Solhjell.

Han understreker at det finnes mange selskaper som opererer etter de kommende standardene, og at det ikke vil by på problemer for rederiene å endre praksis allerede nå.

- Hva synes du om at skip med norsk tilknytning havner til hugging på strender i India, Pakistan og Bangladesh?

- Det er kritikkverdig, fordi man i bransjen kjenner godt til konvensjonen og avtalen som er inngått.

- Frontline sier selskapet ikke kan ha kontroll over hva som skjer med skipene etter de er solgt til hugging?

- Det er mulig det er juridisk ryddig, men jeg synes de skal føle et ansvar for sluttproduktet og miljøkonsekvensene av et skip de har brukt og hatt stor nytte av, sier Solhjell.

Kan omgå reglene

Elisabeth Grieg, styreleder i Grieg Shipping og tidligere president i Norges Rederiforbund, mener konvensjonen ikke er streng nok og kun setter en minstestandard for det som må forventes av rederiene (se nederst i artikkelen).

Solhjell er langt på vei enig, og utelukker ikke at det på sikt kan bli aktuelt for norske myndigheter å stille strengere krav til rederier som opererer fra Norge.

- Men det viktigste er nå først å få alle land som er med i konvensjonen til å ratifisere den, sier han.

Selv når konvensjonen har trådt i kraft, vil det være gode muligheter for rederier som ønsker å omgå reglene. Flere utviklingsland med mange registrerte skip har signalisert at de ikke har noen intensjoner om å gå med på avtalen.

Reder: - Argumentene er for dårlige

Tidligere president i Rederiforbundet og styreleder i shippingselskapet Grieg Star, Elisabeth Grieg, er enig i at Rederiforbundet har kommet kort i arbeidet med å få rederiene til å ta ansvar.

- Argumentene om at de selger skipene videre og derfor ikke har ansvaret, er for dårlige. Vi skulle ha kommet mye lengre enn dette. Det skuffer meg at vi fremdeles bruker gammel argumentasjon når dette kan gjøres på ordentlige måter, sier hun.

Bryter etikken

I tiden som president i Rederiforbundet jobbet hun mye med å få bransjen til å ta ansvar – foreløpig med lite resultat.

- Jeg ser nå at vi har kommet mye kortere enn jeg hadde håpet. Vi har jobbet veldig mye med dette, og jeg snakker stadig vekk om at bransjen må ta ansvar, sier Grieg.

Ifølge Grieg er det fullt mulig å hugge opp skip på forsvarlige måter.

- Det var ikke vanskelig å si at «dette vil ikke vi være med på». Praksisen bryter med alle våre etiske prinsipper, sier hun.