- Fredriksen må rydde opp!

(Written by Ingrid Kristensen)

Access the online article

Bellona har i årevis arbeidet for at redere skal slutte med såkalt «Beaching», hvor de sender skip til uforsvarlig opphugging på strender i Bangladesh, Pakistan og India.

– Vi tror at Frederiksen vil rydde opp. Han har ressurser til å gå foran og vise seg som en ansvarlig næringslivsleder. Som en av de mest sentrale internasjonale aktøren innen shipping har han makt og mulighet til å endre shippingmiljøets praksis på dette området – og den muligheten håper vi han benytter seg av. Dersom han ønsker råd og samarbeid på hvordan dette kan gjøres må han bare ringe Bellona. Vi bidrar gjerne, sier Hauge.

Skrekkelige forhold

I fjor døde 23 arbeidere på strender i India, Pakistan og Bangladesh når de jobbet med skipsopphugging. 66 ble alvorlig skadet etter fall fra store høyder, eksplosjoner og branner. Mange arbeidere har også blitt knust under fallende stålplater. De 35,000 uorganiserte arbeiderne bor i skur ved stedene der opphuggingen foregår, og de fleste mangler vann, strøm, toalett, avløp og sanitærmuligheter. Barna har heller ikke tilgang til utdanning.

– Skipene som sendes til opphugging inneholder giftig avfall som asbest, tungmetaller, PCB, oljerester og organisk avfall. Vi ser skrekkelige bilder av ungdommer i shorts og plastsandaler som vasser rundt i disse farlige kjemikaliene. Det er en umulig oppgave for dem å oppbevare eller fjerne dette avfallet på en trygg måte på en strand hvor tidevannet vasker inn. Slike miljø- og arbeidsforhold kan vi som ansvarlig nasjon og medmennesker ikke bidra til at opprettholdes, sier Hauge.

Norske politikere og Rederiforbundet må bli enda tydeligere

Rederiforbundet i Norge har frarådet sine medlemmer å hugge opp skip i Bangladesh og Pakistan. Det er Bellona glad for, men mye gjenstår internasjonalt.

– «Beaching» av skip er totalt uforsvarlig både miljø- og helsemessig. Skipsopphugging skal skje på verft, ikke på strender! Det må være et absolutt krav, sier Hauge.

Bellona håper på at en tydelig Trine Sundtoft kan være med og bidra.

– Norge har et moralsk ansvar som en toneangivende skipsfartsnasjon. Vi kan jobbe enda hardere internasjonalt – og gjerne tettere sammen med EU – for å lage incentivordninger som hindrer at fattige asiatiske arbeidere dør på strendene på grunn av grådige redere, forklarer han.

Jobbes med politiske løsninger

EU-Kommisjonen er forventet å publisere en liste over aksepterte opphuggingssteder i 2016.

– Bellona vil jobbe for å overtale ansvarlige redere til å bruke denne EU-listen – uavhengig av skipets flagg. Vi jobber også for at EU utarbeider et økonomisk instrument som for eksempel en panteavgift og økt fokus på resirkulering og gjenbruk, forteller Hauge, som også gleder seg over at arbeidet med å stanse «Beaching» så smått har begynt å gi resultater.

– De norske rederiene Knutsen NYK Tankers, Tschudi Shipping Company, Teekay Corporation og Siem Industries Incorporated er noen av rederiene som de siste årene har sluttet med «Beaching». De sender nå skipene til verft i Tyrkia og Kina. Det er vi glad for, men vi gir oss ikke før dette er almen praksis, sier han.

Praksisen må endres!

Bellona har siden 2005 vært med i koalisjonen NGO Shipbreaking Platform som overvåker miljø- og helseskadelig skipsopphugging på strender i Asia.

NGO Shipbreaking Platform sin kvartalsrapport melder om minst 6 dødsfall ved opphugging av skip på strendene i Asia – bare de tre siste månedene. Den ferske kvartalsrapporten viser at europeiske rederier fortsetter å sende sine skip til opphugging på stender i Asia. I andre kvartal endte 52 skip på strendene i India, 42 i Bangladesh og 37 i Pakistan.

– Dette viser at «Beaching» er et høyaktuelt tema og Norge som shipping nasjon må ta tak i, sier Hauge.

Politiske fakta:

Hong Kong-konvensjonen krever at det utarbeides en oversikt over helse- og miljøfarlige komponenter i skipene, verifisering og sertifisering av skipene, i tillegg til at opphuggingen skjer på godkjente opphoggingsanlegg. Kun Norge, Frankrike og Kongo har ratifisert.

Hong Kong-konvensjonen har krav som mange land oppfatter som krevende, blant annet kravet om at de store opphuggingslandene ratifiserer. Verken India, Bangladesh eller Pakistan ønsker å gjøre dette.

Bellona frykter imidlertid at selv om HKC skulle tre i kraft vil den ikke forandre dagens praksis. Svakheten er at konvensjonen ikke tar et klart standpunkt mot opphugging utført av ufaglærte arbeidere – som i den vestlige delen av verden er forbudt.

EU-regelverket er enda ikke helt i mål. Det er fortsatt ikke ulovlig for EU-eide skip med «Beaching».

EU regelverket ble adoptert i desember 2013 (entered into force) og vil tre i kraft (applicable) senest 2019, men mest sannsynlig i 2017. EU-Kommisjonen er forventet å publisere en liste over aksepterte opphuggingssteder i 2016, og dette vil føre til tidlig ikrafttredelse. EU-regelverket vil juridisk bare omfatte skip som seiler under et EU/EFTA.

Bellona ser det som en utfordring at EU/EFTA baserte redere eier ca. 40 % av verdensflåten, men at kun 17 % er EU/EFTA flagget og vil berøres av EU-regelverket.